Jeg går i oppløsning; ergo er jeg toalettpapir

Informasjon

En ensom ung mann betrakter samfunnet fra sin altfor dyre hybel, fanget i en hverdag preget av fattigdom, bakteriefobi og tvangstanker. Et forsøk på å finne fotfeste etter at verden han kjente har gått i oppløsning. Han prøver å finne ut hvordan man skal forholde seg til nyhetene, til kroppen sin og et avvisende jobbmarked. Han må velge: seg selv, eller verden. Kan verden være en selv? Hvilken diagnose hadde mamma? Og hvordan blir man egentlig kvitt de derre harde armhulene på t-skjorta? Forestillingen undersøker hvordan det føles å falle ut av samfunnet uten at noen merker det, og hvordan humor og virkelighetsflukt kan bli både overlevelsesstrategi og en felle.

Lokasjon