To eldre menn- Espen Beranek Holm & Morten Lorentzen

Beskrivelse

Espen Beranek Holm og Morten Lorentzen er ikke lenger de ungdommene de hele tiden har ment de var. Morten har bikket sytti, mens Espen ennå har noen år til gode. Men de har kjent på den moderne alderdommen. De har merket seg hvordan eldre mennesker forsvinner ut av det offentlige rommet når de forsvinner ut av arbeidslivet. De blir noen andre snakker om, men ikke med. De blir litt usynlige i en verden hvor det er trettiåringene som forteller dem hva som er riktig og viktig, og alt de kan og har gjort, er ikke lenger så interessant. I tillegg kommer alle disse tekniske duppedittene som de sliter med å forstå. Det du altså får i denne forestillingen, «To eldre menn», er en forestilling av og for eldre mennesker. En varm forestilling som gir godt humør. Forestillingen er spilt på Chat Noir flere ganger, både som foajéoppsetning og i hovedsalen, med stor suksess. Varighet: ca. 1 time og 10 minutter uten pause. Sagt om forestillingen: «En virkelig fin formiddagsstund i Chat Noir-foajeen med ‘To eldre herrer’, Morten Lorentzen og Espen Beranek Holm, som tok oss med på en siste reis, så å si, gjennom aldersproblemer fra glemsomhet, viagra og kulemage, til gledene ved å gi litt faen med sukker på, ta seg en dram mens man kan, og la være å høre så mye på prestens tale i begravelsen. Fin musikk, gode tekster, fine stemmer. Morsomt og meningsfullt!» – Mona Levin «Hurra for levende underholdning! En utmerket måte å tilbringe formiddagen på! Flanere gjennom Slottsparken via National til Chat Noir for å bli elegant og intelligent underholdt av to verbale og, mildt sagt, satiriske herrer, Morten Lorentzen og Espen Beranek Holm, som i ord og toner gir en rask innføring i livet som eldre. Noe ellevilt, noe skrevet med sordin, men alt sant, sårt og morsomt. Og en ekstra bonus: Espen spilte magisk flotte solopartier i noen av sangene. Dette showet var humrende gjenkjennelig fra ende til annen. Så gikk man ettertenksomt smilende via Aker Brygge til landsbyen bak Slottet.» – Andreas Diesen

Lokasjon