Han har bygget seg opp fra grunnen, seiret på slagmarkene og giftet seg med den vakre Desdemona. Fra utsiden ser Otello ut som en vinner. Men i hans egne rekker finnes det én som vender seieren til tap, ved å sette Otello opp mot seg selv.   «Jeg tror på en ond Gud, som skapte meg i sitt bilde.» Slik lyder Jagos credo. Han er en av scenekunstens mest utspekulerte typer – og blir vraket som Otellos nestkommanderende. Som straff vil Jago påføre Otello den samme ydmykelsen han selv har blitt utsatt for. Marita Sølbergs tolkning av Desdemona fikk strålende anmeldelser i januar 2025. Nå står Rodrigo Garull ved hennes side som Otello – og Audun Iversen rolledebuterer som den moralsk korrupte Jago. I denne produksjonen utforsker en gruppe mennesker kunstverket Otello i et galleri. Et mektig kor på rundt 70 sangere utgjør denne folkemengden, som raskt blir dratt inn i handlingen.  På denne måten oppfordres vi som publikum til å reflektere over hvordan vi forholder oss til gamle verk: Kan vi leve oss inn i historien samtidig som vi ser de problematiske sidene ved dette stykket? I Shakespeares drama og inspirasjonskilder har Otello blitt fremstilt som annerledes enn de andre karakterene, fordi han er maurer og svart. I lange perioder har hvite sangere og skuespillere tolket denne «fremmede» rollen med sotede ansikter. Kan de mørke skyggene Otello bærer med seg, minne oss om at også opera og teater har bidratt til å definere visse grupper som fremmede eller annerledes? Otello ble en enorm suksess allerede ved urpremieren i Milano i 1887. Operaen skilte seg fra Verdis tidligere verker ved at musikken var skrevet som nærmest én sammenhengende enhet, samtidig som den bygde på den tradisjonsrike, italienske opera-arven.   Dette skulle bli Verdis aller siste tragiske mesterverk, og teksten av Arrigo Boito bygger på William Shakespeares drama fra begynnelsen av 1600-tallet. Den dag i dag står Otello igjen som noe av det aller vakreste som er skrevet for operascenen.